Det er jo helt utrolig, men den opprinnelige iPhonen har gjenoppstått. Når wifien tok kvelden gikk jeg omsider til anskaffelse av en ny, og den gamle ble liggende i skuffen. For egen underholdning og utforskertrang la jeg inn Android, men når ikke wifien fungerte så var det liksom ikke så mye mer å ta seg til med den – selv med Android.

Jeg kunne jo ikke stoppe der. Hvorfor ikke bytte wifi-kortet selv. Dr.Ipod som jeg håpet kunne fikse telefonen i sin tid, ville ikke gjøre det, for det var for dyrt og litt kronglete å få til siden wifi-kortet er integrert i hovedkortet. Men hvis internett kunne gi meg et slikt communication board for en billig penge, ville det i det minste være morsomt å prøve å knirke det inn på egen hånd.

I mellomtiden fikk jeg et innlysende tips om nedgradere progamvaren. De første iPhonene som er hacka kunne visst nok oppleve problemer med de siste utgavene av programvaren. Etter litt knoting på å finne riktig måte å nedgradere på, var en lavere versjon lagt inn.

Hva skjedde. Internett fant veien tilbake til iFonen.

Så da sitter jeg her. Med en telefon til. Kanskje jeg skulle bygge inn en form for aerodynamisk og lekker enhet på do til iFonen, sånn at dobasert internettbruk blir litt lettere. Mulighetene er uendelige når man har internett.