Ting blir ikke riktigere enn kortreist mat. Og mamma viste meg noe av det mest kortreiste som fins. Granbarskuddsirup.

Rett ute i skogen på våren renner det over av granbarskudd som bare venter på å få bli sirup. Så når tiden var inne dro jeg til nærmeste skog for å høste. Eller jeg var litt tidlig ute så jeg så ikke noen tre i nærmiljøet, men spurte folk rundt meg om de hadde sett et grantre med skudd, og det hadde sjefen Linda. Så jeg sneik meg inn i hagen, med lov, og høstet skudd så det holdt.

Nå blir det sirup på en pannekake nær meg. Vurderer å samle rognebær til høsten om jeg husker det. Kan bli den nydligste gele.