I en alder av ca 5 år moste jeg fingeren til gangs i en jernport som i det øyeblikket fungerte som en buss. Alle vi som hang over porten var passasjerer og sjåfører. Jeg sa at bussen måtte stoppe for motoren var ødelagt og jeg skulle fikse den – med lillefingeren. Det var en som ikke hørte beskjeden og kjørte bussen. Svært ugreit for fingeren. Husker ikke så mye av det annet enn en blodpøl, kjøttfinger, kaldt vann og en kjærlig og resolutt mamma.
På legevakta ble det bestemt å ikke kutte den av, men å forme den som en finger og sy igjen. Selv om den ble litt stuttere, litt bredere på tuppen og et ubøyelig ytre ledd er jeg veldig glad for det i dag. Av to grunner. For det første er den helt uovertruffen å spille bass med. Spesielt interesserte kan få mer informasjon ved forespørsel. For det andre har den endelig trukket meg til filmen.
Min gode venn og kollega Jesper spiller i poprockorkesteret Stereopol og har snekret sammen låten Fingertips. Til denne låten må det jo følge en video og det er i denne fingeren får skinne. Tema for videoen er en talentkonkurranse for fingerdansing med tittelen So, you think you can finger. Jeg fikk æren av å gestalte underdogen. Jeg og fingern ble rett og slett typecastet. Ble et nydelig resultat til en nydelig låt.
12/11/2014 kl. 08:16
Moro at den lange, tynne mannen er tilbake!
Men bare ein liten kommentar på videoen (som jo er veldig fin) og tema for innlegget:
Det er da saktens ikkje den nevnte finger som får skinne i denne videoen! Du bruker jo andre handa!
12/11/2014 kl. 08:30
Svært godt observert, Mia! I utgangspunktet skulle det være et større fingerfokus, men forsvant litt. Men, ja, det er jo feil hånd! Eller er det det? Må sjekke.