Jeg har drevet og lett forskning innen krysningsfeltet mellom musikk og filosofi. Foreløpig ikke publisert i tunge vitenskaplige tidsskrifter, men i to korte tekster om binær kode og musikkens grenseverdi. I tillegg er det en del upublisert materiale i skallen. Det dreier seg i korte trekk om at musikk er i prinsippet matematikk. Vår vestlige skala består av 12 toner og det er dermed et begrenset antall kombinasjoner av disse som vil gjøre seg som musikk i våre ører. Et stort antall, men likevel begrenset. Vi går tom for ny musikk til slutt.

Provoserende teorier ryker som regel på motbør blant sine fagfeller, men Kjartan gjorde meg oppmerksom på at tilsvarende forskning er gjennomført av andre og resultatene samsvarer med mine. Skal se at jeg ikke får nytte av mine 10 vektall i populærmusikkanalyse likevel og må holde en forelesningsrekke på Berklee om en stund. Eller så blir jeg han andre fyren som ikke var Darwin. Se filmen under. Snart er det bare å snu platebunken og starte lyttingen på nytt.