Det tok 84 dager, men til slutt lå den i postkassa. Erstatningsproduktet. Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg hadde en mulig eksplosiv iPod som kunne byttes ut, og det må man jo slå til på. Etter skjemaveldet var gjennomført og mannen dukket opp på døra kunne jeg spore den hele veien til Nederland, der den oppholdt seg og ble transformert, men returen var 17 dager i uvisshet. Helt til i dag.

En klinkende ny iPod. Jeg har strengt tatt ikke alvorlig bruk for den, men den kan være kjekk og ha til øvrig avspillingsmedium er fikset eller erstatningsproduktifisert, pluss at nå får jeg radiolytting. Og så har den en jokermulighet som må utforskes.