Henriette hadde i sin tid en hyppig brukt hengelås i et klassisk safekodehjul. Koden er tapt, på en måte dessverre, men på en annen måte ikke. Det skaper underholdning, om noe frustrerende. Koden må knekkes.

Jeg hadde tenkt at man kanskje kunne lytte seg til koden som så mange ganger sett på kinomatografen. Men internett kunne fortelle meg at man i en kombinasjon av føling og matematikk kunne knekke den. Jeg har forsøkt meg i to runder tidligere uten hell – kun en øm finger.

Etter første runde krøp jeg mer eller mindre til korset og kontaktet produsenten som sier at hvis du sender et kopimaskinbilde av hengelåsens serienummer, uten påhengende skap eller lignende, skal de returnere koden. Den fikk jeg aldri.  Så nå gjør jeg et tredje forsøk, og vurderer å sende et nytt triumferende kopimaskinbilde.