Den eneste vintersporten jeg kan interessere meg for er skihopp. Fint lite som er så dramatisk og spektakulært som å dra på seg et par ski og se hvem som kan fly lengst. Og så er det ingen regler å sette seg inn i. Det dreier seg i bunn og grunn ut om å komme seg lengste ned i bakken.

Med unntak av hopprennene jeg deltok i i barndommen, har jeg bare vært ett renn i Holmenkollen. Når jeg tenker etter har jeg i teorien og en slags praksis også hoppet i Holmenkollen selv. Uansett, når Hans Martin plutselig kunne skilte med billett til Vikersund og mulige hopp på 250 meter var det bare å slenge seg med.

Gigantisk bakke med flere hopp farlig nærme den magiske grensen gjorde turen til en udelt suksess. Klarte å få til et hopp selv ned en grøft etter en tur i busken, som kun førte med seg kutt i finger og et sett med ømme håndbaker. Svært kråkete.