Våren er loppemarkedtid. Det er ikke så ofte jeg finner noe av verdi jeg trenger, men denne gangen kom det et hot tips fra markedets indre. Hans Martin hadde et organisatorisk delansvar for markedet, og la merke til en liten juvel. Etter at min første gitar på skittent vis ble stjålet fra boden har jeg elektrisk vært gitarløs, så dette måtte utforskes nærmere.

Jeg møtte opp omtrent ved åpning og fant fram til objektet. Gitaren var en stratkloning av en Peavey. Den hadde en synlig mangel, nemlig at jack-inputen var borte. Men det fulgte med bag, reim og kabel, så jeg hadde en anelse om at denne kunne gå litt høyt – innen loppmarkedøkonomi.

Budrunden ble litt rar. Jeg spurte hvor mye de skulle ha for gitaren. Den ble vurdert av selgeren, og selgeren spurte hvor mye jeg ville gi mellom 100 og 200. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å strekke meg til 500, så jeg ble litt satt ut av utgangsprisen, så jeg sa at jeg gjerne ville betale 100 hvis det var mulig. Selgeren ble kanskje litt forvirret selv, summet seg litt og sa at det var greit, men tydelig litt skuffet. Når jeg da dro fram en tohundrelapp for å betale ble det kommentert fra selgers side at jeg jo hadde 200 kroner, måtte jeg si at siden jeg også måtte fikse den litt ville det samlet komme på omtrent 200. Litt rar logikk fra min side, men jeg skjønner ikke helt kunsten å prute og blir litt perpleks av systemet. Men handelen gikk i boks.

Siden jack-inputen var borte måtte denne handles inn og deretter var det rett i lodding. Hans Martin og jeg har begge en entusiasme for lodding, så i iveren glemte jeg å dokumentere loddeprossesen, men resultatet ble nydelig. Og til og med lyd. Nye strenger ble skrudd på, men da oppdaget jeg at det manglet en dings på brua som jeg ikke kan navnet på som holder den lyseste strengen oppe. Så foreløpig sitter jeg på en 5-strengs gitar. Kabelen fungerte heller ikke, så alt i alt var det vel en grei handel.

Uansett, gitaren låter finfint til hjemmetraktering, men jeg har en liten smule rar om ikke annet dårlig samvittighet for at jeg på en eller annen måte frarøvet skolekorpset 100 kroner ved å betale for lite. Litt rar etisk logikk på toppen av det hele.