Vil sosiale medier strekke seg så langt at de imploderer på den måten at man ikke trenger de lenger og blir normalsosial igjen. I de vanligste formene skal man internetthenge med mennesker man kjenner eller ikke nødvendigvis kjenner. En ny sak jeg fikk litt skrekkblandet frydelig sans for var noe rare greier som heter Situationist.

Det hele går ut på at du på telefonen din legger inn et bilde av deg selv, krysser av for 5 hendelser du vil at andre skal gjøre med deg og så går du i verden. Når du kommer i nærheten av noen andre i verden som har det samme programmet installert, vil du få opp et bilde av personen på skjermen sammen med hendelsen den personen vil at du skal gjøre med han eller henne. Når det er utført skal man bare gå videre. Hyggelig og skummelt på samme tid. Typiske hendelser er:

  • Hug me for 5 seconds exactly
  • Ask me what I think of the war
  • High five me

Jeg har ikke tenkt så mye på den tikkende sosiale bomben jeg har i lomma før jeg gikk i det tjukkeste kvadratiske sentrum og telefonen sa i fra. På skjermen står det «Situationist demands your immidiate attention». Umiddelbart kommer en merkelig selvpålagt paranoia – selv om det var min tur til å finne en annen person. Jeg kikker rundt meg, men ser ingen som kan ligne. En anelse lettet går jeg videre i det jeg håper er motsatt retning. Det blir veldig rart når en ukjent person kommer opp til meg på gata og sier: «Help me rouse everyone around us into revolutionary fervour and storm the nearest TV station».