I ungdommen koste jeg meg glugg i hjel med Atari2600, og fikk ikke fingra i Nintendo før nå i godt voksen alder. Derfor har jeg vært skånt for SuperMario helt fram til nå. Her om dagen kom jeg i skade for å kjøpe spillet The Saboteur til xBox, noe som viste seg å være et fatalt bomkjøp. Spillet hang seg, det var umulig å se noe og det å komme seg gjennom første oppdrag ble rett og slett for tværete. Jeg hadde til og med hjelp på besøk, så det var ikke bare egen udugelighet. Men siden spillet hang seg tenkte jeg at jeg med rette kunne bytte det, og Platekompaniet aksepterte det. Men hva skulle jeg bytte i?

Her kommer SuperMario inn i bildet. Noe måtte jeg jo ta med meg, og siden Henriette har et nært forhold til Wiien sin, og at SuperMario-spillet skryter av en hissig flerspillerdel var det også verdt et forsøk.

Men herreminhatt hvor vanskelig skal det være? Må jeg gi opp komputerspilling? Har jeg fått for gamle og krokete fingre? Etter 2 timers spill og 8 continues (hver!) klarte vi til slutt å komme oss til world 2. Og etter ytterligere 2 timers spill og enda flere continues er vi enda ikke forbi første level i world 2!

Ny sjanse i kveld, men hvis det ikke skjer dramatiske qualitetsforandringer så forsvinner et eller annet ut vinduet. Mulig at jeg blir så frustrert fordi rundt omkring i verden sitter det 8-åringer og trykker seg gjennom spillet med venstrehånda. Må vel finne seg noe annet å gjøre…