USA ville ha meg tilbake og jeg dro. Denne gangen, som første, var det en konferanse som gjorde det mulig, men med litt ferietid i enden. San Antonio var stedet. En liten plett litt sør for Austin og til forskjell fra den den større bybroren har byen angivelig mottoet Keep San Antonio lame. Lovte godt på alle mulige måter.
Og San Antonio innfridde på alle mulige måter og med god hjelp av kollegaer i reise, Linda og Jesper. Vi fikk sett og gjort det aller meste. Den nesten klisjefylte pitoreske elva med Mardi Gras-aktivitet, alt for riktig mat på alt for riktige steder, men også den nydeligste BBQ servert ut av en luke i en skeiv papptallerke, brannalarm på hotellet, enorme konsertopplevelser på byens skitneste dive, egenutnevnte beskyttere av lokal kunst og til og med over en dørstokk fant vi Tyskland.
Ble nesten litt forelska i San Antonio og det var litt vondt å dra fra USA. Men på veien hjem fant Jesper kløktig ut at vi måtte spise lunsj da vi mellomlandet, men det måtte jo selvsagt skje i New York. Litt nervøse for å rekke flyet aksepterte Linda og jeg tilbudet og en Über-taxi senere spiste lunsj i Greenwich. Og rakk flyet hjem.
USA gir og gir!
1 Tilbakeping