Etter at skjermen i studiokofferten var montert var det egentlig bare en seiersgang igjen med borrelåsen og tetrisplassere alle komponentene. Og finne strømkabelen til skjermen. Etter litt romstering i boden fant jeg faktisk på strøm og fjernkontroll i stua. Neste utfordring var å finne hvor strømkabelen skulle inn. Så trangt og vanskelig var det at jeg måtte skru hele skjermen av for å lokalisere det med ekstern hjelp i Henriette.

Fornøyd nok var det bare å slå på og teste innspillingseffektiviteten. Men hva er det som skjer – eller ikke skjer. Skjermen lyser at den er på, men selvsagt ikke noe bilde. Hvor ligger feilen. Skjermkabler byttes, andre inputs testes og andre maskiner testes. Til slutt må det konstateres at skjermen er død. Jeg har ingen grunn til å tvile på at den fungerte når jeg fikk den, og den har stått stille i boden i et par år, så det er rett og slett muligens dårlig luftkvalitet for elektriske ting i kjelleren. Det er et generelt kjempeproblem.

Som et siste forsøk skrus skjermen opp for å se om det er en eller annen løs ledning et sted, men det blir med et spedt forsøk. Jeg får i stedet freiste lykka med en annen skjerm jeg har i kikkerten. Men før den kasserte skjermen går på dynga har jeg operert ut et par ting som muligens kan bli et vinterbasert prosjekt. Uansett, drømmen om studiokoffert lever videre.