Retro er alltid populært. I det siste i spesielt i bildeverden, men også i levende bilder. Likevel, ingenting slår det originale varene. Pappa har esker fulle av diasfoto og Super 8-film. Så store deler av min og søsknenes barndom er behørig dokumentert i evig tidsriktig format.

Det eneste med Super 8-filmene er at de som så mye annet ikke har evig levetid, så på en eller annen måte bør det vel digitaliseres. Uten at vi har gjort noen store undersøkelser kan jeg vel gjette på at det blir ganske kostbart å få gjort hele biblioteket. Så det er mulig man må starte et forprosjekt med å rett og slett spille av filmene på fremviseren og filme det igjen med et godt digitalkamera. Mulig at det gjør susen som en backup i alle fall.

For å spare tid på filmrullbytting kan det være greit å først som sist klippe sammen noen av de små rullene. Pappa har klippeutstyret klart, og med litt testing fikk vi det til å fungere som om det var 1977 igjen. I tre klikk er rullene limt sammen. Ett klikk for klipping, ett for plassering av limbånd og et siste klikk for å få limbåndet rundt filmen. Fantastisk enkelt. Det eneste vi må få tak i er noen flere av disse limbåndene, så hvis du sitter på Hama Cinekett 3757 er det bare å si fra.