Fra kjøkkenvinduet til mine foreldre ser jeg tvers over gata til Lars Mesel, en butikk som selger alt fra elektriske ting til det du trenger i hagen pluss en del nips og naps. Bygger du nytt hus kan du i prinsippet bare si fra til de, så får du det du trenger. I påska glante jeg over og la merke til en besnærende reklameplakat skrevet ganske enkelt med sprittusj på gul kartong – Luftpistol 300. Jeg trenger ikke mer markedsføring på netthinna enn det.

Selv om jeg er gjennomtenkt militærnekter er det likevel gøy å skyte på blink. I tillegg var jeg i et par år i ungdommen med i Sauland Skyttarlag og nådde opp til å bli kretsmester i salong rifle på bane. Uten at det nødvendigvis sier så mye om ferdighetene. Dessverre var nevnte butikk stengt påskeaften, så skuffende nok ble det ingen handel. Men uka etter skulle jeg selge min fars bil for min far, og i belønning fikk jeg våpen.

Problemet er bare det at hvor i all verden skal jeg fyre av håndkanonen når jeg bor relativt befolkningstett. Ikke er det bare å gå opp i nærmeste skog heller. Det er jo folk der også. Så inntil videre er den uavfyrt.