Et av stedene jeg trives best er i et studio der det produseres lyd. Det aller beste er hvis jeg kan være der og lage lyd selv, men bare å være gjest er en sann nytelse. Gå rundt å se på alt utstyret, bokser, forsterker, gitarer, mystiske synther, båndspillere. Akustikken er dempet over alt så rommene er rolige selv om det til tider er mye lyd. Folk tenker, spiller, prøver, setter lyd sammen. Kunne bodd et slikt sted. På en sofa. Maksimal avslapping.

Muligheten ga seg til et besøk i Harrys Gym, hvis det er det studioet heter, på en invitasjon av Jesper, der Stereopol fester inn sin første langspiller til bånd. Det var dag fem og rakkerne hadde klart å få inn basisrock på 14 feiende flotte låter. Svært produktive krabater. Jeg fikk overhøre pålegging av pianolicks, som endte med en knust lampe. Nøyaktig hva som skjedde vet jeg ikke for pianomannen Stig var alene i rommet, og resten fikk bare med seg fallet i lyds form. Men det virket ikke som eier og lydmann Bjarne tok det så tungt. Ikke Stig heller, for han fortsatte kjapt å spille.

Dramatikken gjorde at jeg klarte å våkne fra den deilige studiotåken og forlate åstedet. Flott studio, flotte folk og flott rock. Heldigvis er jeg i studio selv for tiden, så studiosavnet blir ikke langvarig.