Helt siden Håvard en gang midt på 2000-tallet gjorde meg oppmerksom på den har den vært på lista over forsterkere jeg bør ha. Aller helst den som kommer i 3×15″, og gjerne i en glinsende farge, men egentlig hvilken som helst fra Kustom Tuck & Roll-sortimentet.

Kustom-ampene fra 70-tallet kom altså i en serie med myk boblete polstring, og i ulike farger med litt glinsende dryss. Et vakkert skue. Kan ses i et slags virke i blå variant under rulleteksten til Charlie´s Angels. Jeg har søkt sporadisk etter en slik, men uten hell. Helt til Hans Martin her om dagen sendte meg en annonse med et eksemplar til salgs. Selv om den ikke var i fjong farge eller et tårn av 15″-elementer ble likevel kjøpetrangen vekket. Det var tid for quest.

Normalen er når jeg ser slike tilbud at jeg egentlig har bestemt meg i det jeg får napp. Heldigvis hadde jeg Kjartan med som questionär. Ampen var for så vidt fin, men litt ruskete i noen knotter, og noe usikkerhet omkring tremoloen og reverben fungerte. Og skuffende nok kanskje det viktigste når alt kommer til alt – lyden. Ble ikke umiddelbart solgt av de soniske kvalitetene, og da bør man tenke seg om. Noe jeg fikk hjelp til å gjøre. Selv om jeg fikk redusert prisen en stor seddel og egentlig følte at jeg hadde forseglet handelen, fikk jeg ufrivillig tenke- og samtaletid med Kjartan siden selgeren var opptatt med lodding. Så i siste sekund lyttet jeg til kroppens signaler og sa at jeg måtte tenke på det. For første gang i innkjøpshistorien av denne typen produkter har jeg gått med uforrettet sak.