Utført av Gunhild Bratset

Jeg tror ikke det finnes noe mer kraft- og effektfullt som 8-delsbass i skjønn forening med tunge trommer. Sjangrene som kan dette best er alle som starter med heavy. Det er fantastisk å høre på og ikke minst spille selv. Jeg har hamret flest 8-deler i det nå sagnomsuste og mytiske orkesteret 7th Helleven.

Ryggraden i den opprinnelige besetningen var selvsagt PowerPigs. Fasthan flyttet over til keyboards og tilfeldig gitar. Instrumentbytte krevde navnebytte og valget falt på Eric Shaun. Dette var jo av alle ting også et heavy metal coverband, så navnene måtte være tilsvarende hårete. Jeg og D.M.A.M.U.C. hadde kvalifisernede navn fra før og beholdt våre, men en kilde hevder jeg en kort periode bar navnet Ivonna Rock. Gitar og vokal ble traktert av henoldsvis Mitch Hill og Mike Hunt. Mot slutten av karrieren måtte D.M.A.M.U.C. takke for seg av geografiske hensyn og ble erstattet av Machine.

Bandets turnering dreide seg først og fremst om Telemark på kryss. Den eneste gangen vi kom oss utenfor fylkesgrensa var en tur til Rena, overraskende nok med en roadmanager med det klingende navnet Kirk E. Burner. Om ikke annet. Til den turen hadde vi også en skaffet en backdrop med en feiende flott logo tegnet av en utøvende metalgitarist som klarte å fange essensen av bandet. Typisk nok glemte vi å ta den med.

Som coverband flest spilte 7th Helleven tirader av klassiske hits, som gikk rett hjem i det metalbefengte Telemark. Men vi hadde en spesialskrevet låt skrevet av en annen metalentusiast, som jeg mistenker endte opp å spille med Mortiis. Men der er det mulig jeg blander. Låta hadde den kryptiske tittelen «She’s My Bitch». Utover en massiv banner, et hjemmestudioopptak og et liveopptak fra en litt for full romjulspub på Notodden er det ikke mange historiske rester av metalstorhet. Jeg må lete blant støvte minidisker i boden. Men vi klarte å få tatt et bandbilde. Med den glemte backdropen.

Mike Hunt, D.M.A.M.U.C., Puzzy Fuzzbourne, Mitch Hill, Eric Shaun