Hans Martin skur knapp

Det var på tide å la WuB teste ut en ny arena, så i går pakket vi koffertene og entret Parkteateret og klubbkonseptet Dansa efter vår pipa. Konseptet er i følge stedet selv at folk som enten er musikere og/eller jobber bak kranene kommer og spiller platene de liker. Enkelt, greit og topp opplegg. Mikseren hadde fire kanaler, noe som er luksus, og det kom en fyr og installerte en røykmaskin rett bak oss på den lille scenen som var vårt område for aftenen. Og ikke nok med det var det to illsinna PA-høytalere på hver side, noe som passet ypperlig til synkrondansende platespillende menn.

Det var konsert i den store salen før vi skulle på, men ingen av publikumerne fant veien inn til oss. Vi spurte en av mennene på stedet hvordan fredagene på Parkteateret var sånn rent besøksmessig, og han kunne melde at det egentlig var lørdagene som var bra. Fredagene hadde en tendens til å være litt skrinne. Og denne fredagen var intet unntak. Det kom en håndfull kjentfolk som svinset litt på svansen, men når klokka runda ett ble lyset slått på og de avsluttet kvelden tidligere enn planlagt. Forståelig nok. Litt kjedelig, for WuB var i fyr og flamme, og hadde lokalet vært fullt ville de fått oppleve et villt musikalsk klimaks som var planlagt til klokka to. Uansett, WuB fikk i det minste bekreftet for seg selv at de fortsatt har det som trengs, og det var finfint å spille et nytt sted. Løse avtaler ble gjort med stedet om å komme tilbake senere en lørdag. Herreminhatt, det blir sjuke greier.